Godt stoff!

Her vil vi prøve å samle historier om esel, har du noe å bidra med så ta kontakt!

SAGT OM ESLER.

”Et levende esel liker ikke musikk, men som død virker det for musikken. Det blir førsteklasses trommer av skinnet, og av leggknoklene lages det fløyter.”

Erasmus fra Rotterdam.

LOKALTRAVLØP MED ADGANG FOR ESLER.

Indre Salten Travlag skulle arrangere sitt tradisjonsrike vinterløp på Kosmovannet i Valnesfjord,men p.g.a. overvann ble arrangementet flyttet til et jorde i nærheten, hos Torill og Jens Stemland. Bana ble derfor ikke akkurat etter standard. For å sette en ekstra spiss på det hele ble eslene i nabolaget invitert til å delta i løpet.

REFERAT:

Ikke vet vi om den historiske Noah skrøt av arken sin, men eselhingsten Noah skrøt hemningsløst da ekvipasjene defilerte foran publikum. Det hjalp bare så lite. Eselhoppa Pernille viste seg som en seiers-primadonna da det virkelig gjaldt. For første gang i Norge arrangerte Indre Salten travlag travløp for esler. Et løp fylt av drama fra start til mål. Blir dette det nye satsingsområde for en travsport som sliter i motvind?

Fire ekvipasjer stilte til start i historiens første travløp for esler. Under ville heiarop kom de alle ut fra start, men etter starten var ingen ting forutsigbart. Pernille føk til tet, i den grad et esel kan fyke, men trøblet med travet inn mot første sving. Her overtok Noah kommandopinnen, men måtte slippe den til Sarah Dundee. Dessverre for Sarah skjønte ikke hoppen dette med å svinge og fortsatte rett fram ved utgangen av svingen. Det førte til at den pløyde snøkanten på bortre langside, og nærmest stoppet opp. Kusken jobbet febrilsk for å få Sarah inn på sporet igjen, men tapte med dette ledelsen.

Ved utgangen av siste sving hadde feltet strukket seg. Pernille travet inn til seier på 4.32.0 på 500 m. Noah fikk andreplassen, skrytet til tross. For Sarah Dundee og Betsy var det lite stil over avslutningen. Den ene måtte dras over mål, og den andre ble dyttet av kusken, som etter målstreken pustet og peste verre enn eselet. Hørte vi sta som et esel?

- Eselløpet er show fra vår side for å trekke publikum, forteller formann i Indre Salten Travlag, kusk på Pernille.

Lokalstasjonen i Valnesfjord var tilstede og laget eget program om evenementet. Ubekreftede stygge rykter vil ha det til at eselet Pernille hadde fordel av hjemmebane, rett utenfor stalldøren, og at den var dopet på gulerøtter. Vi sier ikke mer.

Dette skjedde i 1995 Gjengitt med tillatelse fra journalisten og eseleieren.

ESELET

Eselet er vennlig, tålmodig og baktalt. Denne stakkars slektningen av hesten har i virkeligheten et gemytt som er ganske annerledes enn man får inntrykk av når man ser et tamt hann-esel som er kuet i sin slavetilværelse av hardt arbeid og underernæring. Det ubøyelige villeselet er et våkent dyr – livlig, hissig, smekkert, sterkt og raskt. Og altså ikke så dumt som man vil ha det til; i hvert fall tåler det sammenligning med de aller fleste andre dyr.

Franklin forteller om et esel som i Gibraltar ble leid om bord i en fregatt som skulle til Malta. Under en storm gikk båten på et skjær utenfor Cape de Gata. Det vettskremte eselet skrøt så man var nødt til å ta det opp på dekk, der en bølge skylte det over bord. Tre dager senere sto eselet utenfor huset til sin eier i Gibraltar. Det hadde klart å svømme i land, og enda det var 350 km fra stedet der det hørte hjemme, hadde det funnet veien hjem.

Sammenlignet med hesten har ikke eselet det godt hos menneskene. Hesten er et luksusdyr. Eselet har den mangelen – eller fordelen – at det eter lite, arbeider hardt og resignert tar imot slagene det får. Menneskene utnytter og undervurderer det.

Kilde: Jordens Dyreliv (pattedyr) TIDEN NORSK FORLAG

Kommentar: Det som her er hevdet om hvordan eslene blir behandlet, gjelder nok ikke de individene som finnes i Skandinavia og nord-Europa. Håper jeg.. (Ragnghild)