|
Opprinnelig er esel ville dyr fra Afrika og Asia.
Den afrikanske greina ble funnet mellom Middelhavskysten og
Saharaørkenen helt syd til Rødehavet. Der var to forskjellige stammer,
Nubiansk villesel og Somalisk villesel.
Den asiatiske stammen kom fra et mye større område
som strekte seg fra Rødehavet til nord India og Tibet der eselet har
vent seg til et annerledes klima, terreng og breddegrad.
Det fantes mer enn en type asiatiske esel. Jo
lengre øst man kom jo tyngre, større og sterkere var dyra. Men dessverre
er mange av disse rasene utryddet, mye på grunn av kryssninger og
nedgangen i bruk av eselet, særlig i den vestlige verden.
Esel var blant trekkdyra som ble brukt til å
transportere silke fra Stillehavskysten til Middelhavet langs ”Silkeveien”.
På returen transporterte de gods som de hadde byttet til seg. Ruten var
omtrent 6400 km og varte flere år. Ett dyr klarte ikke å gjennomføre
hele turen og krysninger oppstod ettersom det forekom paringer som ikke
var planlagt. Reisen endte i havner langs Middelhavet, slik som Hellas,
Italia Midtøsten og Alexandria i Egypt. I Hellas tok de i bruk eselet
for å bruke det på de smale stiene på vingårdene. Det å bruke esel på
vingårder spredte seg langs Middelhavet til Spania. I Gibraltar er det
kort avstand til Afrika noe som muligens førte til opprinnelsen av det
afrikanske villeselet.
Den romanske hæren er ansvarlig for bevegelsen av
eselet til Nord-Europa. Esel ble brukt i jordbruket og som pakkdyr.
Romerne brukte esel på vingårdene så langt mot nord som Frankrike og
Tyskland. Det var romerne som innførte eselet til England i år 43.
|