Avl

Utdrag fra Eselet som husdyr:

Bare når det gjelder drikkevann er eselet kresent. Det må være rent og klart hvis dyret skal drikke det – selv om det også drikker saltholdig vann. Et esel kan leve lenge hvis det blir skjøttet skikkelig og får nok å ete – opptil ca. 50 år.

Eselet har – som hestene – 40 tenner, men hunn-eslene mangler ofte hjørnetennene. Alderen bestemmer man først og fremst på når melketennene viser seg, dernest på når de erstattes av varige tenner og endelig på hvor nedslitt disse tennene er. Det er imidlertid grunn til å minne om at eselet langt tidligere enn hesten får den runde formen på tannflaten. Derfor er det uhyre vanskelig å bestemme eselets alder allerede fra det er 7 – 8 år gammelt.

Ungeselet er muntert og livlig og viser tillit til både mennesker og dyr. Et esel er fullvoksent når det er 2 år gammelt.

Kilde: Jordens Dyreliv (pattedyr) TIDEN NORSK FORLAG

ESELOPPDRETT.

Oppdrett av esler foregår stort sett på samme måte som for hester, men faller noe enklere fordi eslene er nøysommere.

Avlsutvalget er meget viktig når det gjelder stamdyr av begge kjønn. Avkommet skal helst føre videre foreldrenes beste egenskaper. Særlig vesentlig er det å velge avlshingsten, som overfører både gode og dårlige arveegenskaper på et forholdsvis tallrikt avkom.

Når man velger et avlsdyr, kan man nøye seg med bare en eksteriørbedømmelse og ut fra det planlegge hvordan man skal bruke avkommet. Men på denne måten har man ikke noen garanti for hvilke egenskaper avlsdyret vil overføre til avkommet.

Skal man kunne regne med et vellykket resultat, må man imidlertid også ta de kjente arvemessige anlegg med i beregningen sammen med avlsdyrets utseende og det arbeid det egner seg for. Derfor studerer man stamtavlene før man foretar avlsutvalget, for mest mulig å sikre seg et avkom med de egenskaper man ønsker å fremme. Stambøker og stamtre er viktige hjelpemidler i dette arbeidet. Der kan man finne ut ganske mye om hvilke arveanlegg avlsdyret kan være bærer av, og som det derfor kan overføre til avkommet.

Dyr som velges ut som avlsdyr, må ha en bygning som svarer til det vanlige kravet man stiller til rasen. Det må ha det rette temperament, det må være spenstig og muskuløst, det må i det hele tatt tilfredsstille bestemte krav til kroppsbygning og en kraftig fysikk. Alt dette krever man av en avlshingt.

Det er viktig at avlshoppa har en stø og rolig natur, et velutviklet skjelett og velproposjonerte lemmer.